De varmeste minder koster ingenting – lad dine ord bevare kærligheden.
Minneord
Kjære Izuku, du var den mildeste og mest kjærlige dalmatineren. Du ville være nær oss enten vi ryddet, sov eller satt ved datamaskinen. Den store blå ballen var favoritten din. Selv da du var syk, ville du leke og kose så godt du kunne. Å la deg slippe smertene var det vanskeligste vi har gjort. Vi savner deg dypt, Kristen og Joshua. Minnet om deg lever videre hos oss i Norge.
Izukus reise
Izuku ble født 3. april 2025 og kom hjem til Kristen og Joshua åtte uker senere. Der møtte han storebroren Fraggle. Som valp var han nysgjerrig, men forsiktig, og søkte trygghet hos familien når noe var ukjent. Navnet var inspirert av en figur fra en anime de var glade i. Han lærte seg å klatre opp i sofaen før han visste hvordan han skulle komme ned, og ba da om hjelp. Etter hvert ble valpegråten erstattet av små, karakteristiske grynt. Da han var seks måneder gammel, viste en blodprøve alvorlig nyreskade og tegn på kronisk nyresykdom. Familien fikk beskjed om at tiden sammen kunne bli kort. De la om kosten og sørget for at han alltid hadde vann i nærheten. Prøvene ble bedre en stund, og på ettårsdagen var han fortsatt full av lek: han ødela leker, løp i hagen, sov tett inntil familien og ville gjerne smake av maten til Fraggle. Han kunne ta paprika for å leke med og sprang i ivrige sirkler når det var mat på gang. Han elsket den store blå ballen, turer og å se ut av vinduet. Joshua sa at Izuku visste når bilen til Kristen svingte inn i gaten, og ventet ved døren. Til slutt ble nyresykdommen verre, og familien lot ham få slippe videre lidelse. Den glade, sterke hunden de kjente, er høyt elsket og dypt savnet i Ålesund, Norge.