De varmeste minder koster ingenting – lad dine ord bevare kærligheden.
Minneord
Kjære Kira. Den første gangen vi møttes, kom du rett bort, malte og ville være nær. Siden fylte du kveldene våre med varme: du lå på fanget mitt, sov tett inntil meg og var der når jeg trengte deg. Jeg skulle gjerne hatt én kosestund til. Her i Norge bærer jeg deg alltid med meg. Takk for all kjærligheten, kjære Kira. — Silje
Kiras reise
Silje møtte Kira på et adopsjonsarrangement for katter. Kira fulgte henne langs burene, og da Silje løftet henne opp, begynte hun straks å male, kose og slikke henne i ansiktet. Dagen etter kom hun hjem til Silje og ektemannen. Det føltes som om Kira hadde valgt dem. Gjennom årene fant Kira sin plass i hverdagen. Om kveldene satt hun på fanget, malte og søkte nærhet. Om natten krøp hun gjerne inn i armene til Silje. Hun var også en trøst gjennom en vanskelig tid med sykdom og behandling. Da Kira selv ble alvorlig syk, viste undersøkelsene en svulst i leveren. Familien fikk vite at hun var for svak til den behandlingen som kunne ha hjulpet. Silje ønsket å være sammen med henne og gi henne en rolig avskjed, uten mer lidelse. I Oslo, Norge, lever minnet om Kira videre i alle de stille stundene de delte. Hvil i fred, kjære venn.