De varmeste minder koster ingenting – lad dine ord bevare kærligheden.
Minneord
Kjære Nico. Du var den lille brune hunden vår, alltid klar for en tur og like glad i å hvile i solen. Du fant glede i ugleleken din og ga oss så mye kjærlighet tilbake. Vi savner deg i hjemmet vårt i Norge og bærer minnene om deg med oss.
Nicos reise
Vi dro til omplasseringssenteret for å møte en annen hund, men på vei forbi innhegningene hoppet du opp mot grinden og bjeffet til vi stanset og lekte med deg. Den dagen ble du med oss hjem og ble en del av familien. Som valp løp du ivrig rundt i hagen og hadde en særlig forkjærlighet for mammas sko. Du elsket å være ute, enten vi gikk en kort tur eller dro på lengre turer i skogen. På stiene holdt du deg nær oss. På stranden ville du gjerne gå i sanden, men vannet lot du være. Etter en lang dag krøllet du deg sammen på fanget vårt. Du likte også maten vår og dine egne godbiter, som du kunne bære inn i stuen før du begynte å «danse» når ingen så på. For oss var du mer enn et kjæledyr. Du var vår venn og familie. I Trondheim minnes vi den lille brune hunden som stanset oss ved grinden og siden fant sin plass hos oss.