Greven

I dag sa vi farvel til vårt elskede kjæledyr, et hengivent medlem av familien vår, Greven. Han levde et fantastisk liv i 14 år, men de siste to årene hadde han småcellet lymfom. Jeg gjorde mitt ytterste for å holde ham i live. Jeg byttet veterinærer, og til slutt fant jeg en fantastisk onkolog som hjalp til med å holde ham i live helt til kreften spredte seg. Greven var ikke som noen annen katt jeg noensinne har hatt! Han oppførte seg som en hund! Han møtte deg i døren, lekte apport med en ball av aluminiumsfolie, og satt ved siden av alle som kom på besøk. Han slikket alle som strakte ut en hånd til ham, og han ønsket våre andre kjæledyr (en hund og en katt) velkommen. Da vi fikk den andre katten vår, Casper, som kattunge, slikket han ham fra hode til tå. Når matskålen hans var nesten tom, satt han foran den og stirret på deg til du fylte den opp. Da barna mine var yngre, ville de alle at Greven skulle sove på rommet deres, så han byttet på å sove i hvert barnerom for å dele kjærligheten. Og best av alt, hvis han ville inn på et av rommene om natten og døren var lukket, hoppet han på dørhåndtaket til han åpnet døren selv! Utrolig! Vi har så mange minner om Greven. Han var langt fra en vanlig katt, og vi var velsignet som hadde en så smart, kjærlig og vennlig katt i livene våre. Vi vil aldri glemme vårt kjære kjæledyr, Greven.