De varmeste minder koster ingenting – lad dine ord bevare kærligheden.
Minneord
Kjære Skygge. Du var en stadig kilde til glede og kjærlighet for meg og familien. Pappa sa at hvis han kunne bestemme, ville han hatt deg hos seg resten av livet. Jeg skulle også ønske vi hadde fått mer tid. Den lille svarte kattungen vi tok med hjem, ble en venn vi elsket dypt. Her i Norge bærer vi minnet om deg videre. — Jennifer
Skygges reise
Jennifer gikk i fjerde klasse da hun var på besøk hos besteforeldrene sine. I en dyrebutikk så hun og familien to små kattunger, en gråstripet og en svart. Hun ønsket seg først den grå. Moren sa at hun måtte overtale faren hvis de skulle få en katt. Jennifer var med i et teaterstykke og skrev om en sang fra stykket slik at den handlet om å få en katt. Hun fremførte den for faren, men han lo og sa nei. Jennifer ble lei seg. Etter at moren hadde snakket med ham, ombestemte han seg, og familien kunne hente en kattunge. Da de kom tilbake, hadde den grå allerede fått et annet hjem. Den søvnige svarte kattungen ble med dem. Jennifer kalte ham Skygge. Han ble en høyt elsket del av familien gjennom et langt liv. Faren sa at han gjerne skulle hatt katten hos seg resten av sitt eget liv. Jennifer kjenner den samme sorgen over å måtte ta farvel. I Fredrikstad–Sarpsborg, Norge, minnes familien den svarte kattungen som ble deres kjære venn.