De varmeste minder koster ingenting – lad dine ord bevare kærligheden.
Minneord
Kjære Tindra, jeg glemmer aldri de store brune øynene dine, den myke hvite og lysebrune pelsen eller den luftige halen som spratt over ryggen når du løp. Du varslet oss når noen nærmet seg huset, jaget ekorn og kaniner og ville helst beholde lekene dine selv. Du la deg midt i brettspillet når vi satt på gulvet, og gledet deg etter hvert til bilturer og en liten godbit underveis. Vi elsket deg høyt og savner deg, jenta vår. Minnet om deg lever videre hos oss i Norge.
Tindras reise
Jeg lette etter en hund og falt for Tindra da jeg så henne på en adopsjonsside. Etter et besøk hos fosterfamilien visste jeg at jeg ønsket henne hjem. Hun måtte steriliseres og stelles først, så det gikk en uke før jeg kunne hente henne. Hun ville ikke inn i bilen og var redd på turen hjem. Jeg tenkte at tidligere erfaringer med å bli hentet av hundefangere kunne være grunnen, men jeg visste det ikke sikkert. Hjemme viste jeg henne rundt, både ute og inne, og alle de nye lekene hennes. Lenge var hun skeptisk til bilen. Da vi begynte å dra til hundeparken og hun oppdaget alt det morsomme der, ble hun ivrig etter å bli med på tur. Hun likte også stranden, bilturer og besøk hos venner. Det opprinnelige navnet hennes var inspirert av en deltaker i et danseprogram; vi beholdt det den gangen fordi det passet henne. Hver lørdag morgen ventet hun tålmodig ved siden av kjæresten min for å få dele frokosten hans. De gikk også mange turer sammen. Hun var min kjære jente, og vi savner henne dypt.